Startmetoden til enfasemotoren

Startmetodene til en 220V AC enfasemotor kan grovt deles inn i følgende typer:
Den første typen er den faseseparerte starttypen, som assisteres av den ekstra startviklingen for start. Startmomentet er ikke stort. Driftshastigheten forblir omtrent konstant. Hovedsakelig brukt i elektriske vifter, klimaanlegg viftemotorer, vaskemaskiner og andre motorer.
Den andre typen er at sentrifugalbryteren slås på når motoren står stille, og startkondensatoren deltar i startarbeidet etter å ha blitt slått på. Når rotorhastigheten når 70 % til 80 % av nominell verdi, vil sentrifugalbryteren automatisk utløses, og startkondensatoren vil fullføre oppgaven og kobles fra. Startviklingen deltar ikke i driftsarbeidet, mens motoren fortsetter å fungere med den løpende viklingsspolen.
Den tredje typen er at sentrifugalbryteren slås på når motoren står stille, og startkondensatoren deltar i startarbeidet etter å ha blitt slått på. Når rotorhastigheten når 70 % til 80 % av nominell verdi, vil sentrifugalbryteren automatisk utløses, og startkondensatoren vil fullføre oppgaven og kobles fra. Og løpekondensatoren er koblet i serie til startviklingen for å delta i operasjonsarbeidet. Denne tilkoblingsmetoden brukes vanligvis på steder med store og ustabile belastninger som luftkompressorer, skjæremaskiner, trebearbeidingsmaskiner, etc.
Hvis en motor med sentrifugalbryter ikke kan startes med hell i løpet av kort tid, vil viklingsspolene raskt brenne ut.
Kapasitansverdi: Kondensatormotorer med to verdier har stor startkapasitans og liten driftskapasitans, med en tålespenning generelt større enn 400 V.
2. Styring forover og bakover:
Figur D er et koblingsskjema med forover- og reversbrytere. Vanligvis er motstandsverdiene til startviklingen og kjøreviklingen til denne typen motor de samme, noe som betyr at ledningsdiameteren og antall spoler til startviklingen og kjøreviklingen til motoren er nøyaktig den samme. Denne typen motor brukes ofte i vaskemaskiner. Denne frem- og bakoverstyringsmetoden er enkel og krever ikke komplekse konverteringsbrytere.
Bedømmelsen av start- og kjøreviklinger viser vanligvis at startviklingen har en mye høyere DC-motstand enn kjøreviklingen, som kan måles med et multimeter. DC-motstanden til en typisk driftsvikling er noen få ohm, mens DC-motstanden til en startvikling varierer fra titalls ohm til flere titalls ohm.