Klassifisering av enfasemotorer

I teorien, hvis det iverksettes tiltak for å sikre at det er en viss faseforskjell i AC-strømmen som flyter gjennom de to viklingene til en enfasemotor, kan den startes. Hvordan skape en viss faseforskjell mellom to magnetiske potensialer eller flukser som har blitt forskjøvet av en viss vinkel i rommet er utgangspunktet for å løse oppstartsproblemet. Basert på dette kan enfasede AC asynkronmotorer deles inn i to kategorier: faseseparert og skyggelagt pol.
Fasedelt enfasemotor
Fasedelte enfasemotorer bruker kondensatorer eller motstander i serie med den induktive startviklingen for å oppnå faseforskyvning, noe som fører til at den nåværende fasen til startviklingen og arbeidsviklingen forskyves, kjent som "faseseparasjon".
(1) Kapasitiv enfasemotor med faseseparasjon
Det skjematiske diagrammet (a) viser hovedkablingen til en kondensatorfaseseparert enfasemotor. På grunn av den betydelige faseforskyvningseffekten til kondensatorer, så lenge en kondensator med passende kapasitet (vanligvis ca. 20-50 μ F) er koblet i serie med startviklingen, kan faseforskjellen mellom strømmene til de to viklingene være nær 90 grader. På dette tidspunktet er det syntetiserte roterende magnetfeltet nær et sirkulært roterende magnetfelt, noe som resulterer i et stort startmoment og en liten startstrøm. Denne typen enfasemotorer er mye brukt og kan beholdes (kalt en kondensatordrevet motor) eller fjernes (kalt en kondensatorstartmotor, utført av en sentrifugalbryter plassert inne i motoren) etter behov etter start. Hvis det er nødvendig å endre retningen på motoren, bytt ganske enkelt utgangsklemmene til en av viklingene, og det nåværende faseforholdet mellom de to viklingene vil være motsatt.
(2) Motstandsfaseseparert enfasemotor
Denne typen motor har færre svinger i startviklingen, tynnere ledninger og lavere reaktans og høyere motstand sammenlignet med løpende vikling. Ved bruk av motstandsfaseseparasjonsstart, leder startviklingsstrømmen den løpende viklingen, og det syntetiserte magnetfeltet er et elliptisk roterende magnetfelt med en større elliptisitet. Startmomentet er lite, og det brukes kun i tomgangs- eller lettbelastningssituasjoner, med få bruksområder. Startviklingen til en enfasemotor med motstandsfaseseparasjon er generelt designet for kortvarig drift. Etter start kuttes den av en sentrifugalbryter og vedlikeholdes av arbeidsviklingen. Det skjematiske diagrammet (b) viser hovedkablingen til en enfasemotor med motstandsfaseseparasjon.
Dekket pol enfase motor
Innstøping av en del av statorpolen med en kortsluttende kobberring eller kortslutningsspole (gruppe) utgjør en dekket pol enfasemotor. Den dekkede enfasemotoren inkluderer to typer: fremtredende pol og skjult pol.
Når en enfaset vekselstrøm påføres statorviklingen, blir det meste av den magnetiske fluksen generert av det pulserende magnetfeltet direkte koblet til rotoren gjennom luftgapet, mens en liten del av den magnetiske fluksen induseres og kombineres med kobberring på dekselstangen for å gå inn i rotorens magnetiske krets gjennom luftgapet. I henhold til Lenz sin lov, hindrer den induserte magnetiske fluksen alltid endringen av den opprinnelige magnetiske fluksen, og den induserte magnetiske fluksen henger etter den opprinnelige magnetiske fluksen i fase. Dette skaper to magnetiske flukser som er forskjøvet av en viss vinkel i rommet og har en viss faseforskjell, noe som resulterer i et sammensatt magnetfelt som er et sterkt elliptisk roterende magnetfelt. Rotasjonsretningen til den dekkede polmotoren er festet fra den utildekkede poldelen til den dekkede poldelen, som har lavere effekt, mindre startmoment, enkel struktur, lav pris og enkelt vedlikehold. Den dekkede polmotoren brukes vanligvis til små viftemotorer og viftemotorer.