Elektromagnetisk hastighetsregulering av trefase asynkronmotor

Den elektromagnetiske hastighetsregulerende motoren består av en burmotor, en elektromagnetisk slipclutch og en DC-eksitasjonsstrømforsyning (kontroller). DC-eksitasjonsstrømforsyningen har liten effekt og er vanligvis sammensatt av enfasede halvbølge- eller fullbølgetyristorlikerettere. Endring av ledningsvinkelen til tyristoren kan endre størrelsen på eksitasjonsstrømmen.
Den elektromagnetiske differensialclutchen består av tre deler: anker, magnetisk pol og eksitasjonsvikling. Armaturet og sistnevnte har ingen mekanisk forbindelse og kan rotere fritt. Koaksialforbindelsen mellom ankeret og motorrotoren kalles den aktive delen, som drives av motoren; Koblingen mellom den magnetiske polen og lastakselen kalles den drevne delen. Når både ankeret og de magnetiske polene er stasjonære, hvis eksitasjonsviklingen energiseres med DC, vil flere par med vekslende magnetiske poler med N og S polaritet dannes langs den periferiske overflaten av luftgapet, og deres magnetiske fluks vil passere gjennom armatur. Når ankeret roterer med slepemotoren, på grunn av den relative bevegelsen mellom ankeret og de magnetiske polene, induseres virvelstrømmer i ankeret, som samhandler med den magnetiske fluksen for å generere dreiemoment, og driver rotoren med magnetiske poler til å rotere i samme retning, men hastigheten er alltid lavere enn hastigheten N1 til ankeret. Dette er en metode for regulering av slurehastighet, og endring av DC-eksitasjonsstrømmen til slurekoblingen kan endre utgangsmomentet og hastigheten til clutchen. Hastighetsreguleringsegenskapene til elektromagnetiske hastighetsregulerende motorer:
· Enhetsstrukturen og kontrollkretsen er enkel, pålitelig i drift og enkel å vedlikeholde;
1. Jevn og trinnløs hastighetsregulering;
2. Ingen harmonisk innvirkning på strømnettet;
3. Høy hastighetstap og lav effektivitet.
Denne metoden er egnet for produksjonsmaskiner med middels til lav effekt, som krever flat glidning og kortvarig drift med lav hastighet.